| I går var jeg i strikkeklubben min igjen. Mine kjære venner strikkere, skreddere og samtalepartnere tok bilder av vårt arbeid til galleriet mitt som jeg legger ut her. Det nærmer seg en Kirkens Julemesse derfor jobbet vi fort og effektivt. Likevel er det en ting som man ikke kan ta fra de damene der. Det er kommunikasjon. Hvis en håndverkeren stopper å jobbe en stund for å slå av en prat, så er det ikke noe problem. Alle strikker jo hjemme året rundt. Dessverre møtes vi så sjeldent, bare en gang i måned. Vi treffes hos en venninne fra klubben da går det både strikking og skravling i ett! I november samles vi faktisk to ganger sammen for det er så utrolig mye ekstra jobb før julemessen. Jeg skulle ønske vi kunne møtes litt oftere siden det er et godt selskap og en god stemning oss imellom. Alderen spiller ingen rolle her. Det er bare øynene som blir svakere med årene som går! Etter min mening er vi alle like syke og gale etter strikkingen vår. Det er så innmari spennende!
Jeg er takknemlig til Nijole for redigering av denne teksten. | 
